I strekk, er nok ikke reisetiden avskrekkende, men naar du skal legge til en soevnloes natt paa Heathrow, to mellomlandinger, masse venting og en reisetid paa omtrent 35 timer, var det godt, flott og vel saa det aa legge seg i en ordentlig seng:)
De foerste dagene i Ecuador preges av mye omstilling i forhold til tidsforskjeller, kultur, mat osv. Vi suger inntrykk som svamper og foeler oss som prinsesser naar flertallet av biler tuter idet de passerer. 
Ellers var foerste moete med vertsfamiliene en morsomt og spesielt hendelse. Disse moette vi da Ranveig, vaar mentor tok oss med i menigheten "paz de dios", der vi skal vanke de neste tre ukene.
Silje, reagerte med hyppig roedming hver gang hun skulle si noe paa spansk.
Elisabeth var for opptatt av aa bli varta opp med pins, kake og annen "good stuff".
Elisabeth var for opptatt av aa bli varta opp med pins, kake og annen "good stuff".
Kristin var lykkelig over aa faa en skikkelig "husmor" mor av beste slag.
Jeg synes det hele er litt skummelt, men pugger "Hola, me llamo Eirin", og andre nyttige fraser og haaper paa det beste.
Vi har ogsaa faatt oppleve indianerlandsbyen, Cañar, der vi skal reise om tre uker for aa jobbe sammen med ungdom!. Kult aa faa et inntrykk av hvordan folket er (mye mer preget av saeregen kultur, med blandt annet spraak og bekledning.) og hvordan det kommer til aa bli for oss naar vi reiser dit. Vi moette en del av ungdommen, var med paa gudstjeneste og smakte paa typisk Ecuadoriansk mat fra gatekjoekken.
Ellers har jeg hatt min foerste misforstaaelse i forhold til spansk;
Vi tok turen til en av mange isbarer, kalt "Nice Ice". Her skulle jeg bestille EN is med TO kuler. Da mannen i isdisken kom med to iser med en kule paa hver skjoente jeg at noe hadde gaatt galt i kommunikasjonen. Teamsjef, Silje, sier "det er bare aa si, SI til det meste saa gaar det bra". Naa skjoenner jeg at det ikke alltid er saa lett:)
Hasta luego (paa gjensyn)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar