Vi er godt innstallert i vår romslige hytte i lia i Canar. Her har vi ikke nett, dusjer i god tro om varmt vann og spyler i doen mens fingrene er kryssa i håp om at sakene skal bli spylt ned! Personlig har jeg fått en dobbeltseng til odel og eie disse månedene, og klager ikke på det. Huset er vaska, glitteret henger på veggene i en stil jeg liker å kalle «jalla», treet er pynta og mangler bare å bli kledd med pakker, julebaksten er i boks og vi er med det godt fornøyde med å være tidlig ute. Allikevel er vi bakerst i rekken i forhold til den Ecuadorianske befolkningen som ringte julen inn for omtrent en måned siden.
Vi har kommet godt i gang med arbeidet på skolen Mushuk Kawsay, som betyr "nytt liv", en skole for alle fra 1. klasse-3.vg. Her er Silje og Kristin engelsklærere. Begge merker at dette er noe de liker godt og at det er lettere etterhvert som de blir mer «inside». Det at de kan rette på lærern som skriver «Childrens» og «go of (i stedenfor to) Cuenca» føles som en seier!
Elisabeth og jeg er gymlærere og trenere på et fotballakademi på ettermiddagene og synes egentlig det var litt skummelt å skulle undervise fotballgutta på 17 år, men merker mer og mer at jeg trives godt som en autoritær og koser meg når motvillige elever må ta sit-ups, push-ups og ande øvelser vi måtte finne på.
Vi merker mye at språket blir en barriere og setter mange grenser. Forklaring av helt enkle leiker som «stiv heks» og «hermegåsa» blir en utfordring! Men vi blir gira når vi ser hvor engasjerte ungene er og at et innkjøp av kjegler er en «hit» gjør det også ekstra gøy! Ellers er det og vanskelig å arrangere opplegg i fotball når kulturforskjellen er betydelig. Vi begynner kl.14.30, betyr for eksempel egentlig at vi begynner kl.15.00. Og tendenser til regn fører til halvering av antall elever.
Etter et par uker på skolen blir vi mer og mer «en av gjengen» og får bedre kontakt med elevene ved Mushuk. En føler tilhørighet når barna kommer springene mot deg og sier «buenos dias profesora» på morgenen.Det er gøy:)
Ellers prøver vi å blende inn i kluturen ved å bli med i timer med tradisjonell folkedans. Våre norske hofter prøver så godt det går å henge med, men kan ikke unngå fnising fra de som ser på.
Elisabeth og jeg har blitt skrevet inn i det lokale fotballaget til Tambo. Vi hadde vårt første møte med laget ved en semifinale, der vi vant 6-0 (Elisabeth stod for 3 av målene), og på førstkommende søndag er det duket for finale! Vi gleder oss og synes det er utrolig kult å ta del i kulturen på denne måten!
Og til slutt har vi i teamet invistert i to "mascotas", som vi har valgt aa kalle "Polivio" og "Lillemor". For bare 6 kroner var de vaare! Disse har blitt en hit i huset og vi gleder oss til de kan gjoere nytte for seg ved aa staa for speilegg til frokosten!
