Nå er det like før..

.. vi setter oss på flyet og drar fra snø, stress, kaos, kulde, gaver og pepperkaker til fordel for varme, sol, bading og en helt knall eksotisk jul uten like.

Ganske mange har fått tilsendt pakkekalendere fra forelsdrene sine. Jeg har også pleid å ha pakkekalender (mer eller mindre jaffal). Det hendte vel at det ikke hang pakker på alle knaggene, men pakkekalender har vi alltid hatt. I år er jeg uten pakkekalender. I steden fant jeg meg en annen kalender som gir minst like mye glede og er såå mye billigere:)

Jeg har nemli laget meg en nellikappelsin. Men den er ikke som andre nellikappelsiner.

Mens andre appelsiner teller dager til jul, teller min dager til avreise. Det er i dag tolv nelliker igjen på appelsinen min. Altså under to uker til jeg resiser fra kalde Norge.

Jeg har og tenkt at jeg har gjort ting for siste gang før jeg drar. I går henta jeg for eksempel en ny pakke dopapir fro siste gang. Herlig!!

Ha en flott adventstid!

Besøk fra Ål

I helga hadde Idun og jeg etterlengtet besøk av Sigrun,Therese og Eirin. Det er så koselig å få besøk og jeg merker at de er venner som betyr veldig masse for meg. Vi la oss ganske tidlig på fredagen. Planen var nemlig å være friske og opplagte til neste dag, hvor vi skulle på shopping i byn. Alt gikk som planlagt, trodde vi. Men etter å ha sittet og ventet i tjue optimistiske minutter på en buss som aldri kom, bestemte vi oss for å ta tommelen fatt.

Vi delte oss opp i to puljer en på tre og en på to. (Hele turen gikk fint, mamma og pappa. Vi møtte ikke noen skumle typer!.) Etter et snaut haik til Norheimsund viste vestnorge seg fra sitt sanne jeg. Regnet kom og forble den dagen, så vi tok en snartur innom Nille for å ruste oss med vanter, ullsokker og en paraply på deling før vi fortsatte prosjektet vårt. Eirin, sigrun og jeg kom til Bergen med fire haik på omtrent to og en halv time. Jeg følte meg litt som Børge og co når vi sto med utstrakt tommel bil etter bil. Lenge sto vi på fjellet og slo gode gammeldagse floker før en koselig eldre dame plukket oss opp. Hun skulle tilfeldigvis helt til Bergen, så vi nølte ikke med å sette oss inn. Vi prata litt og det viste seg at hun hadde vert på Madagaskar og hilst på mange av misjonerene som jeg og kjente. Kult, synes jeg. Verden er ikke så stor! Jeg sa til henne at jeg skulle rope henne opp på ropert i sommer på generalforsamlingen, ettersom hun også skulle dit.

Idun og Therese hadde kryssa oss et par ganger på veien. jeg kan enda se for meg de store glisende ansiktene som lyste imot oss mens vi stod der kalde og våte. Ventet på at en vennlig sjel skulle plukke oss opp. De hadde kommet til Bergen på bare tre haik, men samtidig måtte de ta tog fra Arna.
I Bergen gikk det mest i shopping, men på kvelden møtte vi Nils som også var en tur i Bergen den helga. Vi satte oss på Egon og spiste pizza. Det var utrolig koselig.
Vi så ekstra nøye på busstabellen for å være sikre på at denne gangen skulle vi få skyss hele veien tilbake til Framnes.
Takk for besøket. Det var knall koselig:)