Alfa y Omega

Her kommer en liten smakebit på en typisk gudstjeneste i Canar. Preken, sang og det meste annet foregår på stammespråket, Kihuwua!

Noen vil kalle musikken spesiell, eller for spesielt interesserte. For oss har det blitt sjarm og minner i fleng!

sport, kokkelering, bønnings og leik

KRIK har for oss fått et litt større begrep, men forklarer stort sett hva vi er med på hver lørdag i vår lille "indian village".

Ungdommene i menigheten og vi er i gang med å starte opp et helt nytt arbeid for å få til et "ungdomsmiljø". Her i Canar er normen å gå fra å være barn til å bli voksen, og å gifte seg i en alder av 15. En bor og jobber hjemme til er gift, og fra da av flytter en ut og forsørger barn og kone. Jeg er enda forholdsvis ung, men kjenner allikevel godt til den norske måten å mimre til ungdomstiden på. "Hvor ble det av ungdomsårene", kan jeg høre den eldre generasjonen si og sukke mens de drømmer med blikket. Vi hadde hvertfall en "ungdomstid".

lappesteiking på utradisjonelt vis

Tre timerhver lørdag er det duket for blandt annet fotball, basket, baking og bønn. Vi har en timesøkt med sporting etter ønske og samles etterpå til en andaktsbit med Filipe, ungdomsledern. Til nå har dette fungert utrolig bra og vi håper at det er noe som utvikler seg og kan være med på å starte opp en slags "ungdomskultur" i bygda.

Integrering på høyt nivå!

Vi er nettopp ferdig med de Tambo-dagene, noe som er årets "happening" for elever og lærere ved Mushuk Kawsay. Under disse ukene med øving blir alt som kalles undervisning nedprioritert til fordel for intensive øvingstimer med sang, musikk og dans.

Vi, som nå begynner å se på oss selv som lokale tok utfordringen på strak arm. Vi deltok på hele to innslag og syntes med det vi var vel Ecuadorianske!

Øvingene ble mange og lange. Vi følte oss etterhver veldig drevne og sååå kule, men skjønte at noe ikke stemte når fnis og latter spredde seg som ild i tørt gress i det en av oss skulle brilliere.

Drillpikedans og forkloredans, sa du? Klart vi kan!!!

Etter en vellykka opptreden langs gatene i Tambo!

Konsentrerte drillpiker utfører avanserte triks med drillen. Samtlige av oss fikk gnagsår på både fingre og heler...

Når vi kom dansende inn på arenaen der "autoritetene" i Tambo satt å vurderte oss, sa de over høytaleren. Her kommer "Mushuk kawsay", og de har med fire nordmenn som for tiden jobber ved skolen!

Ja, vi er i noe grad høyere enn en gjennomsnittlig Ecuadorianer...

Tre lag med tjukke, varme skjørt og et hodeplagg som klistra til panna. Det var varmt, slitsomt og langt, men allikevel så utrolig gøy!!! Vi følte oss mest som budeier, men allikevel sååå en del av kulturen!

Folkemusikken som før var skrikende toner og slitsomme rytmer, har nå blitt minner og godstemning!

Minne for livet? Helt klart!