Observasjoner og kulturelle koder

Jeg går i gatene i byen. Det er mange mennesker rundt meg og flust av biler på veien. Jeg prøver så godt det går å «blende inn» i kulturen. Smile som de smiler, hilse som de hilser på hverandre, le der de ler, føle som de føler og bare være på den måten som de er.

Jeg hilser på noen av menneskene jeg møter! Noen hilser tilbake. Mange henger igjen med blikket, noen snur seg etter at vi har passert hverandre. De passerende bilene tuter. Noen henger ut av vinduet, plystrer og smeller med leppene!

Jeg trodde jeg var lik, men nei! Jeg er annerledes. Jeg har et stempel; «suka». Hårstråene mine er lyse og huden legger ikke skjul på sannheten om at nasjonaliteten er noe ulik.

Jeg vil så gjerne være en del. Integrering blir hardt og må ta tiden til takke!

Etter hele fem uker i Ecuador, har vi blitt oppmerksomme på en del av de tingene som gjør landet så forskjellig fra lille Norge. Her er noen:

1. sukker:

Sukker har for meg fått en ny dimensjon. Jeg trodde vi brukte litt for mye i litt for mange ting. Det burde jeg tatt med en klype salt. Her nøler de ikke med "litt ekstra". Kaffi, er et godt eksempel på en drikk som ikke serveres uten omtrent 1/3 sukker. Da er den perfekt!

2. Hilsen:

Jeg, som en gjennomsnittlig nordmann, er mest vandt med å vifte med hånda, gi et smil og hvis nødvendig si "hallo".

Nå er det andre boller i ovnen. Her snakker vi "buenos dias, como estas?" Hilse med hånda, gi et kyss på kinnet, etterfulgt av et svar på spørsmålet; "todo bien, y tu?". Og dette er jo selvsagt med førstmøtende person. Etter dette er det samme ritual med alle de andre menneskene i rommet. Det skal ikke legges skjul på at intimsonen blir satt på prøve idet fremmede menn lager trutemunn og setter kursen rett mot kinnet ditt.

3. koselig:

Det er et kjent fenomen at vi er veldig opptatt av å lage en så kalt "koselig" stemning ut av alt vi gjør og alt som skjer. Jeg følte mange ganger i vertsfamilien et savn av engasjementet rundt dette uttrykket. Jeg ville spørre om dette med en "koselig stemning", noe jeg sjeldent følte miljøet rundt meg stimulerte til. Jeg, som en storforbruker av ordet "koselig" slo opp i ordboka og så at det var et ikke-eksisterende ord.Ipraksis hadde det ikke fungert i Norge, men det er en annen sak. Jeg har følt meg fram og sier heller "chevere" noe som er mer hipt, og betyr "kult". Allikevel må det sies at jeg føler en viss krasj når jeg kaller, stearinlys, god mat og en fin film for "kult!".

Til slutt en film fra søndagsturen i Cajas, der min kjære teammate fisker ørret med hånda!