Eirin på ferden i verden

Al fin

2011-03-16T14:39:00.000-07:00

Nå stresser alle åtte rundt i leiligheten. Bagasjen skal være lett nok, ha god nok plass og pakkes klappet og klar før flyet letter fra Guayaquil flyplass klokken 10.00 i morgen tidlig. Mange følelser og tanker ute og går. Noen av oss skulle gjerne hatt en måned til, mens andre er mer enn klare for å prøve telemarkstilen i norske fjell!

De siste tre dagene har vi vært på Montanita, et lite hippiested med turister og rastafaris. Reagga er livet og Marihuana røykes til frokost.

Vi hadde tre knallbra dager der lokale atraksjoner stod høyt på lista. Bodybord, surfing, masasje, bading, soling, tattovering og dreads var noe av det vi lot oss friste med!

Hanne får "todo el cuerpo" masjasje for bare 50 kroner!

Nam, nam!!!

Fotball, restaurantliv og surfing ble en stor del av ferien!

Full nytelse!

Gira surfejenter!!! Alle klarte å stå samtlige ganger og ble mer enn drevne på bølgene!

Silje og Hanne på bodyboard i stillehavet

Silje og Ane med omreisende rastafaris.

Noen av oss lot oss friste av hippie-stilen. Ane nesten klar med rasta-looken!

Henna-tattovering ble en "hit" blandt gringitas de Noruega. Johanne slår til med utrissinga "faith", som overraskende nok ble en av de finere tattoveringene

Posing med ny frisyre. Noen mener i ettertid at det å bli grepet av stunden er en ekkel greie og det at dreads faktisk er permanent er desto mer skremmende!

Etter nesten 5 hele måneder i det lille, fantastiske, varierte og unike landet Ecuador, setter vi nesa nord over havet og hjem. Takk for en herlig tid med mye gøy. Om vi kommer tilbake? Helt klart!!!

By, sommer og sol - livet er godt!

2011-03-12T20:34:00.000-08:00

Nå er vi i kystbyen Guayaquil og kjenner virkelig varmen nært på kroppen. Perlene renner nedover rygg og mage og danner små dammer i navlen. Vi har gått fra fjell til kyst og fra ullklær til nullklær og synes det er godt å få oppleve litt av alt:)

Misjonærene Aslaug Irene og Andreas har tatt oss med på alt av attraksjoner og gode opplevelser i byen. Vi har blandt annet vært i hisorisk park, Iguanapark, Brahia (farlig og stoort torg), indianermarked, 444 trapper opp mot utsikt over byen, ungdomsgudstjeneste og mye, mye mer!

I morra lokker strand og surfing. Vi har det knall!

Her kommer noen småglimt:

Utsikt utover byen! Stor, farlig og fin!

Iguan og due

Spankulering nedover strandpromenaden i byen

Trappene med utsikt over byen! Johanne kom helt til toppen!

Av de utallige taxiturene vi har hatt, skulle det bare mangle at noen ble dokumentert!

For siste gang

2011-03-09T14:51:00.000-08:00

I dag er det lille reisedag og med det foelger mye pakking, vasking, glede, forventninger, men mest av alt triste avskjeder og kjipe foelelser. Gjennom vaare nesten fire maaneder her i Cañar tar vi med mer enn bare klaer og suvernirer i bagasjen. Tilvenning av mat og kultur, kule episoder, mye, mye kos, undervisning av elever, gode vennskap og mange, mange minner er noe av det vi sitter igjen med.
Naa har vi kommet til den tiden der vi gjoer ting for siste gang. Naa er det "hasta, pero sin la vista" og det gaar mer og mer opp for oss.
Naa har vi:...hatt fotballskole...

... vært gymlærere...

...spist middag i vårt kjære hjem...

... blitt bitt og vært redd for innpåslitne gjess...

... hatt vår siste eksamen, prøve og glosetest...

... nytt varme kilder fra vulkankrater...

...vært på søndagsmarkedet, der vi kjøper frukt, grønnsaker og kjøtt...

...frotsa i fruk og grønnsaker...

...tatt avskjed med blide fjes på Mushuk kawsay...

...foelt oss som "en av gjengen"...

...vaert yndlingslaerer for laerevillige elever...

...hoert sanger og sunget i koret "alfa y omega"...

...hengt med ungdommene...
...kost oss med sjokkis, marshmellows og kakao...

... for siste gang her i Ecuador!

I tillegg til mye, mye mer selvfoelgelig!!!

Naa setter vi kursen mot kysten og varmen. Den siste uka skal vi tilbringe i storbyen Guayaquil og paa hippi/surfe/strand- stedet Montañita! Vi gleder oss og skal nyte hvert sekund foer vi flyr over og hjem paa torsdag!

Vann, mel, egg....

2011-03-04T15:43:00.000-08:00

For de av dere som tror dette inlegget er en oppskrift paa en saftig og uimotstaaelig fristelse, maa jeg desverre skuffe...

Vi er nemlig midt inni hoeytiden der alle er et offer og ingen slipper unna. KARNEVALL er nemlig en av de stoerste begivenhetene i Ecuador og feires med skumspray, mel, egg, vann og hva en ellers maatte finne paa aa kaste. Opplegg som kostymeparader, dans og sang er ogsaa selvfoelgelig en stor del av festen. Hver dag er en leik og en kan ikke gaa trygt i gatene. Alt fra smaa barn til krokryggede gamle damer sprader rundt med sprayflaske og vannballonger i hendene. Vi som "gringas" (hvitinger) er ekstra utsatt og blir ofte offer for hoeytidens rampestreker. Men naa skjoenner vi greia og har hamstra inn det som er av karnevalleffekter.
Om vi kommer helskinna fra det gjennstaar for oss aa se!

Under paraden gaar det hardt utover baade tilskuere og dansere. Alle skal faa!

Siste dagen vaar paa skolen, Mushuk Kawsay, var det og god karnevallstemning. Baade elever og laerere var med i krigen.

Alfa y Omega

2011-02-13T17:52:00.000-08:00

Her kommer en liten smakebit på en typisk gudstjeneste i Canar. Preken, sang og det meste annet foregår på stammespråket, Kihuwua!

Noen vil kalle musikken spesiell, eller for spesielt interesserte. For oss har det blitt sjarm og minner i fleng!

sport, kokkelering, bønnings og leik

2011-02-13T16:28:00.000-08:00

KRIK har for oss fått et litt større begrep, men forklarer stort sett hva vi er med på hver lørdag i vår lille "indian village".

Ungdommene i menigheten og vi er i gang med å starte opp et helt nytt arbeid for å få til et "ungdomsmiljø". Her i Canar er normen å gå fra å være barn til å bli voksen, og å gifte seg i en alder av 15. En bor og jobber hjemme til er gift, og fra da av flytter en ut og forsørger barn og kone. Jeg er enda forholdsvis ung, men kjenner allikevel godt til den norske måten å mimre til ungdomstiden på. "Hvor ble det av ungdomsårene", kan jeg høre den eldre generasjonen si og sukke mens de drømmer med blikket. Vi hadde hvertfall en "ungdomstid".

lappesteiking på utradisjonelt vis

Tre timerhver lørdag er det duket for blandt annet fotball, basket, baking og bønn. Vi har en timesøkt med sporting etter ønske og samles etterpå til en andaktsbit med Filipe, ungdomsledern. Til nå har dette fungert utrolig bra og vi håper at det er noe som utvikler seg og kan være med på å starte opp en slags "ungdomskultur" i bygda.

Integrering på høyt nivå!

2011-02-02T14:12:00.001-08:00

Vi er nettopp ferdig med de Tambo-dagene, noe som er årets "happening" for elever og lærere ved Mushuk Kawsay. Under disse ukene med øving blir alt som kalles undervisning nedprioritert til fordel for intensive øvingstimer med sang, musikk og dans.

Vi, som nå begynner å se på oss selv som lokale tok utfordringen på strak arm. Vi deltok på hele to innslag og syntes med det vi var vel Ecuadorianske!

Øvingene ble mange og lange. Vi følte oss etterhver veldig drevne og sååå kule, men skjønte at noe ikke stemte når fnis og latter spredde seg som ild i tørt gress i det en av oss skulle brilliere.

Drillpikedans og forkloredans, sa du? Klart vi kan!!!

Etter en vellykka opptreden langs gatene i Tambo!

Konsentrerte drillpiker utfører avanserte triks med drillen. Samtlige av oss fikk gnagsår på både fingre og heler...

Når vi kom dansende inn på arenaen der "autoritetene" i Tambo satt å vurderte oss, sa de over høytaleren. Her kommer "Mushuk kawsay", og de har med fire nordmenn som for tiden jobber ved skolen!

Ja, vi er i noe grad høyere enn en gjennomsnittlig Ecuadorianer...

Tre lag med tjukke, varme skjørt og et hodeplagg som klistra til panna. Det var varmt, slitsomt og langt, men allikevel så utrolig gøy!!! Vi følte oss mest som budeier, men allikevel sååå en del av kulturen!

Folkemusikken som før var skrikende toner og slitsomme rytmer, har nå blitt minner og godstemning!

Minne for livet? Helt klart!

Du vet du er i Canar når...

2011-01-29T08:11:00.000-08:00

...dusjen er enten brennende varm eller iskald

...One Tree Hill og "Phase 10" tar opp kveldsaktiviteten

...gjessene biter deg i leggen

...du våkner opp med fem nye loppestikk... hver dag!

...klærne er reinere når du kaster de i vask, enn når de kommer ut

...du sover i ullundertøy og hakker tenner

...du soler deg om dagen og fyrer om kvelden

...du bare kan se naboens hus noen få timer om dagen på grunn av tåken

...biler, busser og til og med politimenn tuter på deg langs veien

...alpakka blir "it"!!!

...fluesmekkekonkurranse opptar deg store delen av dagen

...alle vet hvor du bor

...det alltid går en buss

...du hører mer Kithua enn spansk

...en 1 1/2 liter brus koster 6 kroner og du synes det er dyrt

...alle som ser deg tror du er modell

...døde dyr langs veien er mer vanlig enn uvanlig

...gaver fra Norge (spesielt sjokkis) gjør godt for sjel og sinn (ekstra takk til familien for julefavoritter:))

...tid og klokkeslett ikke lenger spiller noen rolle

...du daglig får nye friere på døren

...du er heldig hvis du finner mel uten bakepulver

...du ikke vet om du skal ha klassen din i gym og enkelsk, eller om de faktisk stiller

...du får rare blikk hvis du sier at du ikke er gift i en alder av 20 år

...menneskene bare bruker folkedrakt

...kuer, griser, gjess, ender, sauer+++ er dine nærmeste naboer

...det er marsvin på menyen når du blir invitert til middag

...gjørmen legger seg i store kladder under skoene dine

...»presta me la camera/ pelota» (lån meg kamra/ballen) blir et uttrykk som du har mareritt om på nettene

...høyden gir deg syke og ville drømmer

...vasking av frukt er veldig, veldig, veldig viktig

...musene danser på bordet om nettene uten å la seg lure av fella

...du gisper etter luft bare ved å reise deg fra stolen (vi bor på 3000 moh.)

...du møter opp som avtalt, men avtalt er 3 timer for tidlig

...middagsgjestene tar med seg hjem det som ikke blir spist opp

Min 24. desember

2011-01-17T17:22:00.000-08:00

Vi sitter i bilen til vår mentor, Ranveig og mannen, Atle. Veien er humpete, gjørmesporene dype og ute strier regnet ned som et uvær. Tross dette er det lunt og godt inne i bilen, Carola synger om en «new born king» og stemningen er stor. Vi var nemlig på vei til Belene for å ringe julen inn sammen med de andre lokale i Kitchua-kirka.Før på dagen hadde vi som sportsteam tatt en morgen joggetur i bygda for å kjøpe inn stemningsvekkende saker til frokost. Og det ble go´stemning i huset med julestrømper, god frokost og medbrakt «tre nøtter til Askepott». Nivået ble heller ikke senket da Ranveig og Atle kom på risengrynsgrøt og mandel!

I kirka fikk vi servert julemat i plastkopp, bestående av ris, oksekjøtt og tomatsaus. Gudstjenesten begynte med en gang etterpå. Menneskene var mange, stemnigen stor og kirka pynta som et koltbord av glitter og lys.

Vi som gjennomsnittlige nordmenn tenkte at gudstjenesten varte i omtrent en time, noe som viste seg å være skivebom. Sang, musikk, dans og andakt skulle ha gleden av å underholde oss i godt over fire timer. Egentlig høres ikke dette ut som noe havy opplegg bare et fåtall av oss klarer å glede seg over gudstjenesten ut, men i og med at den lokale «kitchua» sangen er noe spesiell, ble det allikevel en prøvelse for oss alle fire! Det var heller få av de staslige indianerne som ikke lot seg friste av å sole seg i glansen av oppmerksomhet en julekveld. Til og med vi som litt blyge nordmenn måtte gi oss utpå bølgen og bidro med «En stjerne skinner i natt». Dette er noe vi alle fire angrer oss grønne for i ettertid! Forsterkerne peip, vi hørte ikke vår egen stemme, seinkvelden hadde entret rommet og melodien gikk i overkant av hva vår skala rakk over. Men takk allikevel, Ranveig for tappert forsøk!

Un poco "Mushuk Kawsay" for oss...

2010-12-09T09:55:00.000-08:00

Vi er godt innstallert i vår romslige hytte i lia i Canar. Her har vi ikke nett, dusjer i god tro om varmt vann og spyler i doen mens fingrene er kryssa i håp om at sakene skal bli spylt ned! Personlig har jeg fått en dobbeltseng til odel og eie disse månedene, og klager ikke på det. Huset er vaska, glitteret henger på veggene i en stil jeg liker å kalle «jalla», treet er pynta og mangler bare å bli kledd med pakker, julebaksten er i boks og vi er med det godt fornøyde med å være tidlig ute. Allikevel er vi bakerst i rekken i forhold til den Ecuadorianske befolkningen som ringte julen inn for omtrent en måned siden.

Vi har kommet godt i gang med arbeidet på skolen Mushuk Kawsay, som betyr "nytt liv", en skole for alle fra 1. klasse-3.vg. Her er Silje og Kristin engelsklærere. Begge merker at dette er noe de liker godt og at det er lettere etterhvert som de blir mer «inside». Det at de kan rette på lærern som skriver «Childrens» og «go of (i stedenfor to) Cuenca» føles som en seier!

Elisabeth og jeg er gymlærere og trenere på et fotballakademi på ettermiddagene og synes egentlig det var litt skummelt å skulle undervise fotballgutta på 17 år, men merker mer og mer at jeg trives godt som en autoritær og koser meg når motvillige elever må ta sit-ups, push-ups og ande øvelser vi måtte finne på.

Vi merker mye at språket blir en barriere og setter mange grenser. Forklaring av helt enkle leiker som «stiv heks» og «hermegåsa» blir en utfordring! Men vi blir gira når vi ser hvor engasjerte ungene er og at et innkjøp av kjegler er en «hit» gjør det også ekstra gøy! Ellers er det og vanskelig å arrangere opplegg i fotball når kulturforskjellen er betydelig. Vi begynner kl.14.30, betyr for eksempel egentlig at vi begynner kl.15.00. Og tendenser til regn fører til halvering av antall elever. Etter et par uker på skolen blir vi mer og mer «en av gjengen» og får bedre kontakt med elevene ved Mushuk. En føler tilhørighet når barna kommer springene mot deg og sier «buenos dias profesora» på morgenen.Det er gøy:)

Ellers prøver vi å blende inn i kluturen ved å bli med i timer med tradisjonell folkedans. Våre norske hofter prøver så godt det går å henge med, men kan ikke unngå fnising fra de som ser på.

Elisabeth og jeg har blitt skrevet inn i det lokale fotballaget til Tambo. Vi hadde vårt første møte med laget ved en semifinale, der vi vant 6-0 (Elisabeth stod for 3 av målene), og på førstkommende søndag er det duket for finale! Vi gleder oss og synes det er utrolig kult å ta del i kulturen på denne måten!Og til slutt har vi i teamet invistert i to "mascotas", som vi har valgt aa kalle "Polivio" og "Lillemor". For bare 6 kroner var de vaare! Disse har blitt en hit i huset og vi gleder oss til de kan gjoere nytte for seg ved aa staa for speilegg til frokosten!

Ha en fantastisk julehoeytid!

Observasjoner og kulturelle koder

2010-12-02T20:00:00.000-08:00

Jeg går i gatene i byen. Det er mange mennesker rundt meg og flust av biler på veien. Jeg prøver så godt det går å «blende inn» i kulturen. Smile som de smiler, hilse som de hilser på hverandre, le der de ler, føle som de føler og bare være på den måten som de er.

Jeg hilser på noen av menneskene jeg møter! Noen hilser tilbake. Mange henger igjen med blikket, noen snur seg etter at vi har passert hverandre. De passerende bilene tuter. Noen henger ut av vinduet, plystrer og smeller med leppene!

Jeg trodde jeg var lik, men nei! Jeg er annerledes. Jeg har et stempel; «suka». Hårstråene mine er lyse og huden legger ikke skjul på sannheten om at nasjonaliteten er noe ulik.

Jeg vil så gjerne være en del. Integrering blir hardt og må ta tiden til takke!

Etter hele fem uker i Ecuador, har vi blitt oppmerksomme på en del av de tingene som gjør landet så forskjellig fra lille Norge. Her er noen:

1. sukker:

Sukker har for meg fått en ny dimensjon. Jeg trodde vi brukte litt for mye i litt for mange ting. Det burde jeg tatt med en klype salt. Her nøler de ikke med "litt ekstra". Kaffi, er et godt eksempel på en drikk som ikke serveres uten omtrent 1/3 sukker. Da er den perfekt!

2. Hilsen:

Jeg, som en gjennomsnittlig nordmann, er mest vandt med å vifte med hånda, gi et smil og hvis nødvendig si "hallo".

Nå er det andre boller i ovnen. Her snakker vi "buenos dias, como estas?" Hilse med hånda, gi et kyss på kinnet, etterfulgt av et svar på spørsmålet; "todo bien, y tu?". Og dette er jo selvsagt med førstmøtende person. Etter dette er det samme ritual med alle de andre menneskene i rommet. Det skal ikke legges skjul på at intimsonen blir satt på prøve idet fremmede menn lager trutemunn og setter kursen rett mot kinnet ditt.

3. koselig:

Det er et kjent fenomen at vi er veldig opptatt av å lage en så kalt "koselig" stemning ut av alt vi gjør og alt som skjer. Jeg følte mange ganger i vertsfamilien et savn av engasjementet rundt dette uttrykket. Jeg ville spørre om dette med en "koselig stemning", noe jeg sjeldent følte miljøet rundt meg stimulerte til. Jeg, som en storforbruker av ordet "koselig" slo opp i ordboka og så at det var et ikke-eksisterende ord.Ipraksis hadde det ikke fungert i Norge, men det er en annen sak. Jeg har følt meg fram og sier heller "chevere" noe som er mer hipt, og betyr "kult". Allikevel må det sies at jeg føler en viss krasj når jeg kaller, stearinlys, god mat og en fin film for "kult!".

Til slutt en film fra søndagsturen i Cajas, der min kjære teammate fisker ørret med hånda!

Et kapittel er over, et annet rett rundt hjørnet

2010-11-29T05:10:00.000-08:00

Det er enda tidlig morgen her i Cuenca. Vi er bare tre våkne i leiligheten vår. "Mary did you know", spilles på spotify for stemningens skyld. Det første adventslyset er tent og lyser opp rommet! Johanne har nettopp begynt på scones, Elisabeth og jeg sitter med en oppgave. Solen lukter på morgenduggen og strekker beskjedent på strålene. På plassen utenfor høres lyden av to hunder og bilene som nettopp har begynt å okkupere gatene utenfor. Luften er enda frisk til tross for at vinden ikke setter spor på trerne ute i hagen vår. Det lukter en fin dag i Cuenca!

Vi er ferdig på språkskolen, Nexus, og med det også ferdig med tiden vår i vertsfamilier. Til nå har vi vært sammen alle åtte og fått kjent på hvordan det er å leve i en lokal familie. Vi har og blitt innprenta i grammatikk fra a-å. Allikevel er det nok ingen av oss som føler seg stø nok språkmessig til å ta fatt i oppgavene.

Bildene over er fra det siste måltid i familien i tillegg til avslutningsfest på språkskolen, Nexus. Her diska lærerne opp med alt av Ecuadoriansk mat. Vi prøvde å måle oss med lapper og havregrøt:)

I helga har vi alle åtte (pluss Ane og Ragnhild) hatt herlige dager med skyping, spilling, baking og filmseing. På søndag var det nemlig telling av alle innbyggerne i Ecuador. Elever fra hele landet gikk rundt i husene, telte og stilte spørsmål. I den anledning fikk ingen av oss sette foten utenfor døren. Da kompenserte vi med inne-aktiviteter og det ble en herlig avskjedshelg!

Nå er vi fire på team Ecuador Sport mer enn klare for å reise opp i fjellene og sparke i gang med oppgavene vi har fått! Vi er sultne og gira på å smake på det som venter oss i indianerladsbyen!

Soendagstur til Cajas

2010-11-23T10:53:00.000-08:00

Paa soendagen som var tok familien til Elisabeth oss med til Cajas, fjellene over Cuenca. Fjellene ligger paa en hoeydemeter paa 3400. Vi kjente baade pust og puls ble satt paa proeve oppover de bratte bakkene.

Etter en times gange ble vi moett av en koselig hytte, fiskedammer og herlig natur! Paa omraadet var det fire fiskedammer med til sammen 40 000 oerret (noe som er veldig vanlig i disse fjellene).

Etter mange forsoek maatte vi gi opp droemmen om aa fange en av fiskene med bare hendene. Vi fikk kaste uti kroken en etter en, og dette resulterte selvfoelgelig i en deilig fiskemiddag! Foreldrene til Elisabeth diska opp med en helstekt fisk, ris og annet tilbehoer. Deilig:)

Paa veien tilbake viste Elisabeths familie oss litt av en typisk Ecuadoriansk kultur. De hadde ikke pugga de ikke-eksisterende bussrutene, og tydde derfor til haiking!
Alle 10 oppi lasteplanet paa en pick-up! Spennende, utrolig goey og eksotisk!

Vi sitter igjen med god kondis, flotte minner og en passelig solbrent hud!
Takk for turen:)

Dagene i vertsfamilie

2010-11-17T12:21:00.000-08:00

Dagene gaar fort i tida hos vertsfamilien og i spraakskolen. Vi laerer nye ting hver dag og foeler oss mer og mer som hjemme:)
Personlig staar jeg opp klokka 6 hver morgen og lusker inn paa kjoekkenet naar "papi" roper "Airen! Comer!" Da sitter papsen Polivio og jeg aa spiser. Det faste er eggeroere og papaya med en kopp varm melk ved siden av. Fin maate aa starte dagen paa, selv om praten ved frokostbordet kan bli en smule klein og ordvekslingene ikke alltid er like hyppige.

Ellers proever jeg aa ha en "med paa alt hodning" for aa vise at jeg er aapen for integrering. Denne blir i noe grad satt paa proeve naar jeg faar servert kyllingfoetter (med negler og hele pakka), kyllinghals og marsvin! Da biter jeg tenne sammen og sier "me gusta mucho" og "muy rico". En vil jo ikke skuffe naar x antall familiemedlem foelger deg med blikket i det du setter tennene i den krispi kyllingtaaa.
(Bildet er forresten tatt fra foerste dagen og beskriver den noe konsentrerte holdningen!)

Ellers er papi, Polivio flink til aa ta med med paa lufteturer i omraadet. Da har vi en fast loeperunde. Selv om den tynne lufta her gjoer at jeg blir slengende etter vil jeg gjerne vaere like kul!
Sara (Sarita,9 aar), minstejenta hjelper meg mye med leksene, noe som foeles uvandt, men som jeg setter veldig stor pris paa. Jeg proever foerst, og blir som oftest veldig fornoeyd med ordformuleringer. Hun sukker og gir meg oppgitte blikk i det hun setter flere roede merker i boka mi.

Andres og kjaeresten (begge 20) har jeg faat god kontakt med og vi henger mye sammen. De tar meg med paa alt mulig og introduserer meg for "design-gjengen" paa universitetet. Han studerer interioerdesign, hun fashiondesign. Med mine faa gloser er det vanskelig aa holde foelge paa samtaler og vitser, men min "med paa alt" hodlning sier at jeg skal le med, saa da gjoer jeg det!

Ellers henger vi mye av dagen paa Nexus, spraakskolen! Her gaar det i ett fra 8-12.30 (da det er rett hjem for aa spise lunsj/middag).
De foerste timene har vi med Juan. Han laerer oss alt som er av grammatikk i naatid og fortid. Juan liker daarlig at vi snakkes norsk og sier straks "que dice" som betyr "hva sier du" straks noen av oss aapner munnen.

Etter dette har vi 1-1 timer med hver vaar laerer! Her faar vi proevd spraakferdigheten enda mer og blir tvunget til aa ha en dialog. Slitsomme, intensive to timer! Min laerer kan omtrent ikke engelsk, noe som visst nok er bra, men som kan foeles litt frustrerende noen ganger.

Saann ellers gaar dagene fort og vi har bare en uke igjen foer vi reiser nordover mot indianerlandsbyen. Derfor nytter vi godt av "nice cream" og andre goder som vi kan se langt etter naar vi kommer til Cañar!
Badebilde er varme kilder fra en inaktiv vulkan i utkanten av byen. Her var vi sammen med soesteren til Siv og foelte oss skikkelig som turister! Etterpaa fuelgte kaffe og et stort glass med frukt og yoghurt, helrlig!!!

Viva la vida:)

Etter en uke i Ecuador...

2010-11-06T12:27:00.001-07:00

... foeles det ut som at vi er fastboende!!! Selv om sju dager ikke egentlig er saa mye, har vi opplevd utrolig mye og forskjellig paa kort tid! Her er noen faa bilder fra noe:

Spraakskolen tok oss med til Soer-Amerikas stoerste katedral (ligger i Cuenca). Utrolig stilig! Bilde er av underetasjen der viktige religioese ledere har blitt gravlagt. Andre "vanlige" personer ligger paa en annen felles gravplass i Cuenca (bilde kommer). Der var vi paa allehelgensaften(2.nov.), da de legger litt aere i denne feiringen. Folk kjoeper inn masse blomster og store oppsatser for aa legge paa gravene. De skal hjelpe sine avdoede slektninger gjennom saersilden. Noen holder ogsaa fester ved graven for aa ta de avdoede med paa feiringen.

Nice Cream:Fanga foerst oppmerksomheten ved sitt lekne ordspill. Ble seinere en HIT paa grunn av det store utvalget av is! Is i alle former og stoerrelser! Dette har naa blitt en daglig tradisjon som vi alle synes det er paa sin plass aa opprettholde!Cuenca dagene:
Cuenca dagene gaar over tre dager(2,3,4 nov.), der de feirer sin selvstendighet fra Italia. Under disse dagene er det masse liv i gatene og salg av alt mulig! Dette er altsaa en slags 17.mai, bare at det ikke er vanlig aa kle seg noe mer fint enn valig.
Hovedkvelden ble avslutta med en stor konsert og fyrverkeri!

Vi proever saa best vi kan aa integrere oss i den Ecuadorianske kulturen. Da har vi skjoent at fine negler er paa topp ti prioritering! Dermed var det ikke annen raad enn aa ta turen innom et manikyreri:

Helt ute av komfortsone

2010-11-04T12:39:00.000-07:00

I dag har jeg hatt min foerste dag paa spraakskolen, Nexus. Goey, slitsomt, men veldig inspirert. En skulle tro at de kunne noe "ingles", men da droemmer du... Og det gjoerde jeg!
En Ecuador tu hales Español! Og jeg vil nok vaere glad for det i framtida.. Synd den ikke kommer litt foer.
De foerste timene skal vi paa teamene ha felles gramatikkundervisning til lunsj, og etter det er det 1 til 1 opplegg.. Veldig effektiv maate aa faa inn muntlig spraak paa.

I gaa fikk jeg mitt foerste moete med "mi familia". Veldig, veldig koselige mennesker. I starten var jeg nok litt skeptisk, og foelte meg litt forlatt da Ranveig (norsk mentor) reiste fra "la casa". Men mine koselige foreldre og deres barn tok meg med til Cuenca city. Det var nemlig siste av de tre aarlige Cuenca-dagene. Da var det masse boder, salg av all slags ting og mat. Blandt annet den tradisjonelle retten med marsvin. Baade marsvin og gris laa helstekt rundt i bodene. Rart for en bleiking som er vandt til aa faa grisen i poelseform.
Gatene var altsaa fulle og stemningen var til aa ta og foele paa. Men jeg var ikke klar over at det var saa vanlig aa foele paa andres vesker.. Naar jeg kom tilbake zu la casa, oppdaga jeg at veska mi hadde et stort hull bak. Godtroende som jeg er tenkte jeg at den var rispa, men der tok jeg feil.
(K)naske mannen fikk ikke annet med seg en litt dove silk skin. Han var generoes der han kunne velge mellom to videokamerar, et fotoapparat og en lommebok med en del cash!

Utenom dette synes jeg det er spennende, goey, skummelt og laererikt aa bo i en ukjent familie og ikke kunne noe saerlig spraak. Hele dagen er en tankeprosess der jeg leter etter loesninger paa gode formidlingsmaater. Til naa gaar den mest hyppige ordbruken i "no comprendo" (jeg forstaar ikke) og "me gusta mucho" (jeg liker det veldig).

Til slutt et bilde av mitt fantastiske team!

Foersteinntrykk og livstegn!

2010-11-01T15:46:00.000-07:00

Etter mye forberedelser, snakk, latter, alvor og planlegging har vi endelig kommet til Ecuador. Under tida paa GUS foeltes det nesten ikke ut som at denne dagen skulle komme.

I strekk, er nok ikke reisetiden avskrekkende, men naar du skal legge til en soevnloes natt paa Heathrow, to mellomlandinger, masse venting og en reisetid paa omtrent 35 timer, var det godt, flott og vel saa det aa legge seg i en ordentlig seng:)

De foerste dagene i Ecuador preges av mye omstilling i forhold til tidsforskjeller, kultur, mat osv. Vi suger inntrykk som svamper og foeler oss som prinsesser naar flertallet av biler tuter idet de passerer.

Ellers var foerste moete med vertsfamiliene en morsomt og spesielt hendelse. Disse moette vi da Ranveig, vaar mentor tok oss med i menigheten "paz de dios", der vi skal vanke de neste tre ukene.

Silje, reagerte med hyppig roedming hver gang hun skulle si noe paa spansk.
Elisabeth var for opptatt av aa bli varta opp med pins, kake og annen "good stuff".

Kristin var lykkelig over aa faa en skikkelig "husmor" mor av beste slag.

Jeg synes det hele er litt skummelt, men pugger "Hola, me llamo Eirin", og andre nyttige fraser og haaper paa det beste.

Vi har ogsaa faatt oppleve indianerlandsbyen, Cañar, der vi skal reise om tre uker for aa jobbe sammen med ungdom!. Kult aa faa et inntrykk av hvordan folket er (mye mer preget av saeregen kultur, med blandt annet spraak og bekledning.) og hvordan det kommer til aa bli for oss naar vi reiser dit. Vi moette en del av ungdommen, var med paa gudstjeneste og smakte paa typisk Ecuadoriansk mat fra gatekjoekken.

Ellers har jeg hatt min foerste misforstaaelse i forhold til spansk;

Vi tok turen til en av mange isbarer, kalt "Nice Ice". Her skulle jeg bestille EN is med TO kuler. Da mannen i isdisken kom med to iser med en kule paa hver skjoente jeg at noe hadde gaatt galt i kommunikasjonen. Teamsjef, Silje, sier "det er bare aa si, SI til det meste saa gaar det bra". Naa skjoenner jeg at det ikke alltid er saa lett:)

Hasta luego (paa gjensyn)

Foerste drosjetur!

Sokker, truser og lommebok...

2010-10-28T02:49:00.000-07:00

... Check!

Disse jentene vil de neste fem månedene befinne seg i fjellene av Ecuador!

Av personlighetstest å dømme er jeg ikke den som lager lister over det som skal gjøres eller stresser meg opp av å ligge litt "etter skjema."

Til tross for dette og mot alle odds er jeg ferdig og utvaska av hus nr. 6 og rom nummer 206.

Jeg føler meg tom!!!

Når er tiden inne for å føle seg skikkelig klar? Jeg tror aldri en blir helt klar, men at en bare må hoppe i det og følge strømmen.

To måneder har gått fort, men når jeg s

er tilbake kan det virke som er år. Det er en god og sammensveisa gjeng på 37 studenter som om bare noen timer flyr til hvert sitt kontinent.

Tida på GUS har vært:

Sol og sommer og is * Filmkvelder * Hekle-/strikkebølge * Blipp,blopp ++ * Seine kvelder * Teambuilding * Bålkos * Turer * Spilling * Sport *Baking * Latter * Torsdagskvelder med diverse tema * Gode kommentarer og Internhumor!

Hasta Luego Akershus, Hurdal og Gå Ut Senteret!

Klokka 20.50 letter British Airways fra norsk grunn. Etter dette er det nesten fem måneder til fire spente jenter får "smaken av Norge" igjen. (Nå skal det sies at freia, smash og risgrøt smugles med i bagasjen, så en liten smak får vi underveis reisen og:))

Håper DU vil bli med på turen:)

Bare 24 dager igjen!!!

2010-10-27T18:59:00.000-07:00

Tiden flyr! I dag er det bare 24 dager igjen til flyet med åtte spente jenter letter!

Når vi kommer til Cuenca, en by i Ecuador, blir vi plassert rundt i forskjellige vertsfamilier. Skummelt!!! Er det første jeg assosierer "happeningen" med, men jeg tror det blir kult! I Cuenca, skal vi (Silje, Kristin, Elisabeth og jeg) fire jentene på sportsteamet bo i tre uker. Her går vi på språkskole på dagen mens vi bor i familiene.

Bilde er av Canar

Mens det andre teamet blir igjen i Cuenca, reiser vi til en indianerlandsby, kalt Canar(sies; kanjar). Hvis ting går som planlagt skal vi være engelsk- og gymlærere for unger i forskjellige aldre på skolen. Gym-delen tror jeg blir kul, men med en god høydemeter på vel 2000, tror jeg vi har en tilvenning å hamle opp med. Vi håper de derfor ikke stiller for store krav til våre idrettslige prestasjoner:) Ellers har vi i teamet noen småmål om å skaffe oss noen kontakter i menigheten og kanskje til og med starte et krik-lignende arbeid!

... Jeg er supergira og tror dette kan bli skikkelig kult!!! - følg med:)

klar, ferdig, BLOGG!

2010-10-27T18:57:00.000-07:00

Tiden er igjen kommet for å begynne litt blogging. Med godt mot håper jeg mot alle odds at jeg denne gangen skal klare å vedlikeholde antall tittere. Bloggen er forøvrig opprettet med en motivasjon, fordi jeg i år tar et friår på bibel- og misjonsskolen Gå Ut Senteret! Fra Oktober - Mars skal jeg være og bo over vannet, vest og mye lenger sør, nemlig Ecuador! Veldig eksotisk, og mye mer enn en 19-åring fra Ål kan forestille seg. Jeg tror det kan bli veldig, veldig bra!!!

For tiden er alle studentene godt plassert i Hurdal på skolen her i Norge. Her får vi god opplæring og forberedelser i kultur, bibel og misjon. Ellers lærer vi alt fra å kunne arbeide sammen som et team til å identifisere oss som en blomst! Når det kommer til språk og grammatikklæring ligger jeg heller littpå latsiden... enn så lenge!

4 på rappen

2010-03-31T16:57:00.000-07:00

Har du lite å finne på i ferien? Blir datan en fattig trøst når solskinn viker og været sviker? Kjenner du deg slapp og trenger idè til påske-aktivitet?

Denne påsken har jeg fått gjort ting jeg lenge har tenkt på å gjøre eller prøve, som aldri blir no av. Dette til fordel for de lange koselige skiturene med appelsin, kvikk lunsj og kakao. Jeg har altså lagt klisteret på hylla og dratt fram....

1. Det vi har liggende hjemme av garn og strikketøy.
Dette resulterte i mitt aller føste hekla pannebånd... Smashing!!! Bursdagsgaver fra Eirin blir ikke lenger så lett å skjule under en maske!

2. Squashrackerten! Ikke en, ikke to, ikke tre, men... fire ganger denne påska, har squash-armen fått brynt seg på nye utfordringer i hallen på hotellet...

3. Kokkelua! Jeg har nemli' laget alt fra pai til smoothie... eller bare nevnte. Men jeg har gode intensjoner!!!

4. Spilleferdighetene! Jeg ekke så god enda så det tar litt tid, men får en varmen i fingrene er det bare å ta det piano!

Nytt Mot

2010-03-31T16:40:00.000-07:00

Ute er det tåke, grått og det snør. Påsken har kommet for fullt, men det omtalte "påskeværet" med sol og skille har i år forblitt. Til tross for at skiene blir lagt på hylla, kan en si hei og halo til andre koselige "inne-aktiviteter". Jeg har i denne anledningen bestemt meg for å begynne å blogge igjen, etter en lite beskjeden pause. Med nytt mot går jeg våren i møte... Lykke til Eirin!!

Mørk høstkveld - Fattig student - Sjokoladesjuk?

2008-10-05T10:34:00.001-07:00

....Ikke fortvil, det finnes løsninger.

En kveld sjokoladesjuka herja som verst, var det selvfølgelig ikke noe sjokolade igjen i skapet. Børge og jeg bestemte oss for å reise til nærmeste bensinstasjon for å kjøpe noe som kunne lindre den intense trangen og voldsomme lengselen. Bare en liten bit av Norge hadde gjort godt tenkte vi, mens vi hørte på trauste toner av Thomas Dybdahl.

Langt i det fjerne så vi lysene silhuetter av noe som kunne ligne et skilt merka "Statoil". Da vi kom dit så vi til vår store skuffelse at butikken stengte klokka 11. Typisk! Klokka var nå 11.30 og magen boblet seg opp som en Stratos. Skulle det noe gang ta slutt på lidelsen?

Vi bestemte oss for å kjøre litt videre på veien. Kanskje vi fant en bensinstasjon som holdt åpen hele døgnet...... Eller ikke! Etter 30min kjøring ble vi nødt til å snu. Thomas Dydahl sang nå på sin siste sang i albumet one day you'll dance for me, kallt "piece" mens jeg ganske sikkert hørte magen min synge "a piece of chocolate would do". Det var da ideen traff oss. Hvorfor ikke ringe på et hus og spørre etter sjokolade.?

Vi stoppa ved det første og beste huset det ennå var lys i. Kokka nærma seg 12 og det var med litt usikkerhet jeg nærma meg inngangsdøra. Jeg ringte på. En dame lukka opp og så på meg som om hun hadde sett et spøkelse. Jeg blei litt nervøs, men klarte å fomle meg til å si at vi ikke var slemme folk, men var ute å kjørte og fikk plutselig veldig lyst på sjokolade. Jeg rakk frem neven med en- og femkroniger og sa hun kunne få det i bytte mot litt sjokolade. Til min glede sa hun, "hadde du så lyst på sjokolade du da". Rett etter kom hun ut med tre kinderbuenos og fortsatte "den sjokoladen her, den skal du få jenta mi:)", etterfulgt av et lite klapp på skulderen. Jeg gikk fornøyd tilbake i bilen og ble møtt av Børges brede smil og the beach boys fengende rytmer. Sorgene ble slukket:)

Dette er en oppfordring til alle som vil ha litt sjokolade, men som ikke har så mange penger. Og dessuten synes de aller fleste at det er koselig med folk som kommer på uventa besøk:)

Trolltunga

2008-10-05T10:23:00.000-07:00

Friluftslivklassen dro en dagstur til Odda for å utforske en utstikker i fjellet, kallt Trolltunga. Det var skikkelig høyt over vannet og vi hadde god oversikt over fjorden. Et godt alternativ til en vanlig faglig skoledag:)

Klassetur til Botnen

2008-09-18T01:39:00.000-07:00

Nytt skoleår, nye klasseturer, flere minner å se tilbake på:

Klasseturen for 2c gikk i år til et lite bebodd juv. Hit kom vi oss på en tre timers kaiaktur, noe som var nytt og gøy for de fleste. Vi bada, fiska, slo volleyball, satt rundt bål og koste oss. Vi besøkte og en TV-kjendis fra Norges herligste, noe jeg synes var ordentlig koselig!

Vi har ikke elediller eller krokkofanter

2008-07-12T03:53:00.000-07:00

For et par uker sider fikk vi bekrefta at nye naboer har flyttet inn i underetasjen på vårt låvekompleks. Vi ser ikke mye til de på dagen i og med at de har en småskeiv døgnrytme. Vi bestemte oss derfor for å gå ut på kvelden og ønske våre nye firbeinte naboer velkomne.

Vi satt og venta. Lenge. Veeldig lenge. Vi hadde nesten gitt opp alt håp, da et par grevlinger plutselig kommet tuslende ut av ingenting. smånervøse fikk vi fomla fram kameraene for å ta noen blinkskudd. Tingen er at grevlinger ikke er veldig smarte dyr for selv om vi bare stod fire meter fra, kunne de værken se eller høre oss. Alt gikk veldig fint inntil en av de fire begynte å nærme seg oss. I frykt for at de skulle bite til vi hørte beina våre knekke, sprang vi alt vi klarte.

Fire (om ikke fler) grevlinger har altså bosatt seg på Hovli Gård. Stiiili:)

Denne grevlingen var bare to meter unna!

walk the slackline

2008-06-28T14:17:00.000-07:00

Siden min kjære bror Børge fikk slakkline av oss i bursdagsgave, har det vært de siste dagenes syslerier. Det ser så lett ut når andre går fram og tilbake og gjør fancy triks, men til min skuffelse var det ikke sånn i det hele tatt. Etter noen dagers øving har vi blitt bedre. Fra det å bli leid over på skjelvende fot, til å klare å gå noen skritt selv. Det er ganske stiili, bra øvelse også får en litt dilla. Prøv det:)

Oslovisitt

2008-06-28T08:13:00.000-07:00

På onsdag dro Idun, Therese og jeg til Oslo på impuls. Tidlig på morgenen stelte vi oss i veikanten med tommelen mot byn'. med store forventninger om å komme helt frem i løpet av dagen! Det tok ikke mange haik før vi ga opp og tok første tog til Oslo.

Når vi kom fram spiste vi litt før vi dro til coluseum kino, der vi så "never back down." En film der kampsport er sentralt i filmen. Etter filmen blei derfor litt inspirete og følte oss som karatekid hele gjengen:)

Dagen etter var vi i byen og hadde en rolig kveld med et par koselige filmer!

Tilbake med ny gnist!

2008-06-16T03:55:00.000-07:00

Nå er det endelig blitt tid for en etterlengtet sommerferie og med det håper jeg at oppdateringer innpå sida vil skje litt oftere enn før. Siden sist har det skjedd en del ting. Blandt de er strålende påskeferie på Ål, besøk hos farmor på Gjøvik, russebryllup og ellers daffe soldager på framnes fylt med beachvolley, bading, kano, vannski og ultimate. Vi hadde en knallbra avslutning på året for hele klassen der vi padla kaiak ut på andre sida av fjorden. Her blei det grillings og bading. Herlig!

Men nå er det sommerferie og sier derfor hadet til Norheimsund på en stund. Mine planer for de neste ni ukene er ikke større enn litt jobbing, noen småturer og masse slækking!!!

God ferie:)

Vinterferie

2008-02-29T12:06:00.000-08:00

I vinterferien var jeg og Merethe hjemme på Hovli. Vi hadde fire koselige dager med masse slækking, sjokolade og romantiske komedier. Akkurat sånn vi liker det:)

Senere kom Marthe og Ida. Utrolig koselig med besøk fra Framnes. Oppholdet dems bestod av synging, kortspilling, filmtitting, turgåing, aking+++.

Siste delen av ferien gikk med til å treffe gamle venner og å stå på ski i bakken.

Jeg har med andre ord hatt en flott ferie med flotte folk!!!

Norgescup på Voss

2008-02-11T04:45:00.000-08:00

I helga var vi på breddeidrett på tur til Voss. Vi hadde fått i oppgave å lage til norgescupen i telemark. Fra klokka åtte om morgenen til seks på kvelden var vi ikledd gule vester. Vår jobb var å grave i snøen, sette porter, registrere påmeldinger +++.... Det ble også masse tid til telemarkkjøring. Mange av oss deltok i cupen, og ettersom Framnes representerte ca. halvparten av deltagerene, dro vi også avgårde med samtlige av premiene.

Jeg vant et par staver. Kuuult:)

En litt annerledes ferie...

2008-01-27T08:26:00.001-08:00

Dette året feira vi jul nemli på Madagaskar. Jeg kunne fortalt masse, men velger heller å la dere få et lite inntrykk av den gjennom disse bildene i steden.
Vi hadde fire knall bra uker sprekkfullt med gode minner!

...all den gode frukten

...solbrent hud!

...møte med en annen kultur

...mange badeturer i saltvann

...nyttårsmiddag med gassisk levende musikk. (Pauseinnslag av "backstreet boys o.l)

...klamme, varme netter

...flinke fiskere

...mors nystekte legger.. og tur i izalofjellene

...ivrige selgere

...fersk loff hver dag

...kuer på veiene

...overlasta biler

...snorkleturer med lakana (gassisk fiskebåt)

...koselig julemiddag

...stilige julegaver

...tøffe, akrobatiske gutter (særlig du pappa:)

...herlig utsikt

...søte og snille mennesker

...timer i bil

...veldig mange timer i bil

...daffe dager

...torden og lynvær på kveldene

...julebakst til koselig julemusikk

...juletre av plast med lys, kjøpt på den lokale matbutikken (for stemningens skyld)...

Tusen takk for en flott jul!

Nå er det like før..

2007-12-02T07:31:00.000-08:00

.. vi setter oss på flyet og drar fra snø, stress, kaos, kulde, gaver og pepperkaker til fordel for varme, sol, bading og en helt knall eksotisk jul uten like.

Ganske mange har fått tilsendt pakkekalendere fra forelsdrene sine. Jeg har også pleid å ha pakkekalender (mer eller mindre jaffal). Det hendte vel at det ikke hang pakker på alle knaggene, men pakkekalender har vi alltid hatt. I år er jeg uten pakkekalender. I steden fant jeg meg en annen kalender som gir minst like mye glede og er såå mye billigere:)

Jeg har nemli laget meg en nellikappelsin. Men den er ikke som andre nellikappelsiner.

Mens andre appelsiner teller dager til jul, teller min dager til avreise. Det er i dag tolv nelliker igjen på appelsinen min. Altså under to uker til jeg resiser fra kalde Norge.

Jeg har og tenkt at jeg har gjort ting for siste gang før jeg drar. I går henta jeg for eksempel en ny pakke dopapir fro siste gang. Herlig!!

Ha en flott adventstid!

Besøk fra Ål

2007-12-02T05:23:00.000-08:00

I helga hadde Idun og jeg etterlengtet besøk av Sigrun,Therese og Eirin. Det er så koselig å få besøk og jeg merker at de er venner som betyr veldig masse for meg. Vi la oss ganske tidlig på fredagen. Planen var nemlig å være friske og opplagte til neste dag, hvor vi skulle på shopping i byn. Alt gikk som planlagt, trodde vi. Men etter å ha sittet og ventet i tjue optimistiske minutter på en buss som aldri kom, bestemte vi oss for å ta tommelen fatt.

Vi delte oss opp i to puljer en på tre og en på to. (Hele turen gikk fint, mamma og pappa. Vi møtte ikke noen skumle typer!.) Etter et snaut haik til Norheimsund viste vestnorge seg fra sitt sanne jeg. Regnet kom og forble den dagen, så vi tok en snartur innom Nille for å ruste oss med vanter, ullsokker og en paraply på deling før vi fortsatte prosjektet vårt. Eirin, sigrun og jeg kom til Bergen med fire haik på omtrent to og en halv time. Jeg følte meg litt som Børge og co når vi sto med utstrakt tommel bil etter bil. Lenge sto vi på fjellet og slo gode gammeldagse floker før en koselig eldre dame plukket oss opp. Hun skulle tilfeldigvis helt til Bergen, så vi nølte ikke med å sette oss inn. Vi prata litt og det viste seg at hun hadde vert på Madagaskar og hilst på mange av misjonerene som jeg og kjente. Kult, synes jeg. Verden er ikke så stor! Jeg sa til henne at jeg skulle rope henne opp på ropert i sommer på generalforsamlingen, ettersom hun også skulle dit.

Idun og Therese hadde kryssa oss et par ganger på veien. jeg kan enda se for meg de store glisende ansiktene som lyste imot oss mens vi stod der kalde og våte. Ventet på at en vennlig sjel skulle plukke oss opp. De hadde kommet til Bergen på bare tre haik, men samtidig måtte de ta tog fra Arna.
I Bergen gikk det mest i shopping, men på kvelden møtte vi Nils som også var en tur i Bergen den helga. Vi satte oss på Egon og spiste pizza. Det var utrolig koselig.
Vi så ekstra nøye på busstabellen for å være sikre på at denne gangen skulle vi få skyss hele veien tilbake til Framnes.
Takk for besøket. Det var knall koselig:)

Snø.. også på Framnes

2007-10-31T10:32:00.000-07:00

Når jeg tittet ut av vinduet en mørk høstkveld, var synet som møtte meg store snøflak. De hvite dottene kom en etter en dalende ned fra himmelen. Ikke lenge etterpå var vi kledd med votter, luer og vinterjakker.

Jeg har alltid fått høre at en skal være heldig hvis en får en hvit jul på vestlandet.. Og det er vel noe sant i det. De 6-7 cm med snø dro like fort som de kom, etterfulgt av sludd og dermed våte sko. Nå er all snøen vekk! Men jeg har enda stor tro på at det ikke er lenge før den kommer tilbake igjen.

Bildene er kanskje ikke så imponerende, men de ble tatt før snøen hadde lagt seg på bakken.

Tøffinger

2007-10-08T03:24:00.000-07:00

Mamma og pappa dro for en uke siden til Madagaskar hvor de skal tilbringe hvertfall to av de neste årene sine. Det ble en tårevåt avskjed på Gardermoen mandag. Litt rart å vite at de er så langt unna når jeg er her hjemme i Norge. Det er ikke bare å ringe hvis jeg lurer på en oppgave eller ta en tur hjem en helg. Men selvfølgelig er det veldig spennende at de valgte å gi slipp på livet i Norge for en stund og dra tilbake. Dere er tøffe!!! Og når vi møtes bli det ekstra stas! Jeg gleder meg masse til jul allerede!

Lykke masse, masse til mamma og pappa! Dette blir spennende!!

Fancy speil fra Ikea

2007-09-27T14:27:00.000-07:00

Idun og jeg tok oss en lørdag turen innom Ikea! Planen var å friske opp de ellers ganske kjedelige rommene våre her på Framnes. Mitt ønske var å kjøpe et helt speil. Vi freste gjennom hele Ikea og jeg falt pladask for blandt annet disse runde, fancy speilene her. De er riktig nok ikke noe helspeil. Men jeg synes faktisk de nesten er bedre. Etter sightsingen var det svenske Ikea kjøttboller som sto på menyen. Jeg har hørt masse dårlig om de, men de er ikke verst i det hele tatt altså! nam,nam! Og best av alt.. De kosta bare 19kroner.

Sommerminner

2007-09-08T08:07:00.000-07:00

For litt over en måned siden var jeg og noen venner på besøk til Idun på stølen Tvist. Der var vi budeier for omtrent 100 geiter. Vi sto opp kl. 07.00 for å tømme jura for melk. Vi hadde både melkekonkurranser og melkekriger. Det gikk rett og slett litt hardt utover de uskyldige dyrene. Vi gikk også tur på fjellet, drakk kakao, spilte kort og lagde god taco på kvelden. Gode minner:)

Takk for en super koselig tur:)

Bøker i lange baner!

2007-09-03T11:37:00.000-07:00

Nå har jeg nettopp hentet mange bøker på bok & media i Norheimsund. Jeg visste det var dyrt, men så dyrt hadde jeg virkelig ikke trodd det skulle bli. Jo flere bøker kassedama beip inn, jo mer nervøs blei jeg for at jeg ikke hadde nok penger. De fem bøkene jeg kjøpte kom på 2500 kr! Masse penger! Jeg gikk lettet ut av butikken med 100 kr til overs! Kortet er nå tomt, men enda gjenstår flere bøker. Huttemegtu:)

Dagen fortsatte med en haiketur tilbake til Framnes. Vi fikk etter en stund sitte på med en koselig dame, men ellers var det ikke så mange som stoppa. Enda såå ivrige vi var!!!
Senere på kvelden var det kveldskos med pizza, is-te og Alias.

Bli kjent-tur til Gråfjell

2007-08-27T07:31:00.000-07:00

Hele klasse 1c var på bli kjent-tur i helga. Vi hadde med oss store sekker fylt med masse mat, klær og ellers andre ting vi trengte. Fredagen gikk mest til slækking, utpakking og bli kjent-leik, men på lørdag gikk vi en lang tur nesten helt til gråfjell. Vi var ikke helt heldige med været. Noe opphold var det kanskje, men regnet tok seg ofte en tur innom. Alikevel blei det en veldig koselig tur!!!

På vei hjem igjen begynte det merkelig nok også å regne! Tror faktisk jeg var våt overalt. Selv med regntøy! Men vi gravde alikevel frem stormkjøkkenene våres og lagde pasta. Varm og god pasta:) Etter det snørte vi på oss sekkene igjen og dro tilbake.

Mitt nye hjem

2007-08-23T12:00:00.000-07:00

Nå er jeg ferdig installert på rom nr.209B på Framnes. Dette er rommet mitt og Kathrine sitt. Her er det ordentlig fint med utsikt rett ut mot havet:) juhuu!!!

Siste dagene har faktisk vert litt stress, men jeg tror og håper at det blir litt bedre når jeg kommer litt mer inn i systemet:) Det er litt rart å plutselig skulle vaske sine egne klær (selv om jeg faktisk gjorde litt av det hjemme), ha ansvar for innkjøp av ting du vil ha utenom det du får til de faste måltidene og ellers leve et liv uten gamle venner og mamma og pappa.. Det er først da man skjønner hvor avhengig man egentlig er. Dere gode å ha altså:) Men jeg har jo fått mange nye venner her så jeg tror dette blir bra!!!!

Dette er min side av rommet(selv om det kanskje ikke ser sånn ut;)). Kathrine og jeg har vårt EGET bad og det er faktisk veldig bra! Deilig å sleppe å reke halvnaken rundt i gangen altså!

Kasse på kasse...

2007-08-16T09:42:00.000-07:00

På kasse på kasse!!!

Nå er vi midt oppi den verste tida med tanke på å pakke ting ned i esker og stue de inn på låven. Kaste det vi trodde vi trengte, men som bare har blitt liggende i et skap og slikke støv. For min del pakker jeg det meste for å ta med til Framnes. Om bare to dager drar jeg nemli fra Ål, og da skal hele rommet være "shina" (som pappa pleier å si.) De neste to årene skal huse leies ut og jeg er ikke lenger eier av rommet mitt. Litt stuselig! Å ikke ha et hjem i Norge. Ikke ha foreldre å komme tilbake til i feriene. Men på en annen side tror jeg det blir utrolig bra å gå på Framnes og jeg gleder meg masse!!

Femti, men ingen oldis

2007-08-15T07:20:00.000-07:00

11.august var 40 gjester invitert til fest på låven. Mamma blei nemli femti!

Til tross for regnvær og skyer ble det en fin dag med god mat, fine sanger og hyggelige folk!

Som noen allerede veit skal mamma og pappa tilbringe de neste to årene på Madagaskar. Til bursdagen sin fikk hun derfor en gul motorsykkel av pappa. Om noen måneder skal mamma cruise rundt på solskinsøya med sin gule rebel. Vil dere lese mer om festen, klikk på linken til Merethe:)

Jordas stjerne

2007-08-02T12:36:00.000-07:00

Lørdag 28. juli kom earth star inn i livet mitt. Jeg har allerede, til tross for at det bare har gått en uke knyttet sterke bånd til min kjære. Jeg har hatt store intensjoner om å bli litt mer sporty, men gang på gang mislyktes. Forhåpentligvis vil denne drømmen min nå bli realisert. Neste gang du møter meg, må du ikke bli overrasket om jeg er en muskelbunt uten like...Be prepared;)

Borte bra, meeeen hjemme best!

2007-07-22T12:59:00.000-07:00

Nå er turen til Amerika på nesten fire uker plutselig over. Vi var en gjeng på litt over hundre voksne og ungdommer som spente dro fra Ål torsdag den. 21.juni. Ingen visste hva turen ville bringe eller hvilke opplevelser vi ville sitte igjen med, men at det ble en utroolig knall tur, det var det ikke noe tvil om.

Vi gjorde kjempe masse gøy på turen. Blandt annet hadde vi en laang dag på fornøyelsesparken six flags, eller tusenfryd x 10 som det også ble kalt. Marianne som superwoman!

Vi fikk sitte på med ordentlige prærievogner. kuuuult:)

Fjelltur på Half Dome! Det var en kjempe spennende og lang tur på hele tre mil. Siste biten var så bratt at vi måtte tviholde oss fast i vaiere for ikke å skli ned fra fjellet. Det skrådde med 60grader, men det var selvsagt ikke noe problem for barske vikinger!!!

Etter fire uker med blandt annet fjellturer, shopping, besøk på fengselsøya, Alcatraz, besøk i vertsfamilier og masse, masse mer, var det på tide med hjemreise. Takk for en suuper tur:)

"Peer, du lyver.."

2007-06-20T07:21:00.000-07:00

Skoleåret nærmer seg slutten og vi i tiendeklasse har laget et program til avslutningsfesten med blandt annet sang, dans og drama. Noen av oss har vert opptatt med Peer Gynt og vi hadde en liten forestilling forrige torsdag for skolen og andre som ville se. Vi glemte litt replikker og tok en del på sparket, men med tanke på at vi bare hadde tre dagers forbredelse ble det ikke så verst likevel. Mye takker være Gry som hjalp oss gjennom det hele.

Racerkjøreren!

2007-05-10T13:40:00.000-07:00

Nå som jeg er blitt 16 har jeg lov til å øvelseskjøre til mamma og pappas fortvilelse. Jeg har hittil ikke krasjet, bare fått noen anspente rykninger og grimaser, men det er vel sånn det skal være. Selv om jeg mener det ikke er noen grunn til engstelse.

Polentur med tiendeklasse

2007-04-26T06:24:00.000-07:00

Nå er den over. Turen vi i tiendeklasse har gleda oss til hele året. Det var en utrolig koselig og lærerik tur, til tross for MASSE busskjøring. Vi var nemlig i Polen og Tyskland. Først og fremst for å besøke konsentrasjonsleirene der utroolig mange ble drept, men også for å oppleve litt av byene. Vi var blandt annet i en stooor saltgruve. Mange kilometer lang, vi så også Berlinermuren og fikk tid for oss selv i byen til å shoppe! Først besøkte vi Auschwitz. Den største leiren av de alle der flest ble drept, mest jøder. Det er ordentli vanskelig å forestille seg at sååå mange døde og at de måtte jobbe hele dagen uten å nesten få noe mat. På bildene over er togskinnene inn til leiren og det andre bilet av leiren. Fangene blei satt i arbeid med en gang de kom. De fleste trodde de skulle til et bedre sted og hadde med seg det de trengte i bagasjen, men den ble de fratatt sammen med klærne de hadde på seg. De måtte gå med klær de fikk av soldatene og det var ikke noen mulighet for å skifte klærne eller vaske de, så hygienen var ikke så bra den heller.

Dette er et krematorium. Her blei en del av likene brent. Mange damer ble voldtatt og barna de fødte ble kasta inn i krematoriet. Moren kunne velge om hun ville gjøre det selv. Hvis ikke, kastet soldaten barne inn i ovnen...

I Auschwitz så vi masse av tingene som hadde tilhørt fangene. Hår, kopper, sko, trebein, klær...

På dette bilde ser su masse briller.

Vi gjorde også andre ting på turen! Sightsing i Berlin!

Utkikkstårn fra Berlin. Den var omtrent 200 meter høy. Herfra så
vi hele Berlin! Kuuult!!!

Saltgruva i Berlin! Den var maaaange kilometer lang. Vi gikk bare to av de. For å komme dit måtte vi gå laangt ned. Den lille lyse prikken du ser i midten av bilde er toppen av gruva:)

Til minne om alle de uskyldige menneskene som ble brent, gassa, torturert eller døde på andre måter under den 2.verdenskrigen!

Madagaskartur

2007-03-11T08:01:00.000-07:00

For snart en måned siden kom jeg hjem fra en super tur på solskinnsøya Madagaskar. De første tre ukene bodde jeg i Antsirabe hos familien Brun. Der gikk jeg på skole og koste meg masse! Mye takket være koselige mennesker og varmt vær! Den siste uken dro jeg og pappa på motorsykkeltur til en reinskog i Andasibe. Der så vi mange eksotiske planter og apekatter som bare finnes på Madagaskar. Etterpå dro vi tilbake til hovedstaten (Tana), hvor vi brukte de siste dagene på å slikke sol og nyte livet!

----------------------------------------------------------

Evy, Kathrine, Tsiky og Reimar

Dette er familie Brun med Tsiky, kjæresten til Kathine. Utrolig koselige folk! Jeg hadde tre supre uker sammen med dere, tusen takk:) Jeg gikk på skole i to av ukene med Reimar som selveste rektor og Evy som lærer. Det var spennende, men også litt uvandt siden skolen bare består av fire elever (fem i den perioden jeg var på besøk.) Den tredje uka hadde vi vinterferie og MM. Det var en uke med masse prog. Ballspill, baking og forberedelser til den store nordmansforbundsfesten!

Der hadde vi "barna" sketsjer og annet sceneoppleg.

Kathrine og jeg dro en av de siste dagene jeg var i Antsirabe og kjøpte is. Vanilje og sjokolade.. mmmmmm! Men vi var langt ifra late fordet. Hver kveld la vi oss ned på gulvet for å ta beinups. Ganske mange til og med! Så jeg vil si vi var og fremdeles er ganske sporty:) Til høsten skal vi gå på samme skole, Framnes vgs. Kanskje vi klarer å forsette treningsprosessen der?

Som sagt så dro jeg og pappa ned til Andasibe den siste uka. På veien var vi innom en liten slags dyrepark (husker ikke hva det het der?!) med maaange kameleoner, frosker, flaggermus og andre eksotiske dyr. Ganske fascinerende og se på Kameleonene som skifter farge etter miljøet.

Når vi kom tilbake til Tana bada vi masse

på Hilton, var i dyreparken, Tsimbazaza, og koste oss masse! Dette bilde er fra

Tsimbazaza. Stooore skilpadder!!! Når jeg var mindre fikk vi lov til å sitte på de. Det var stas:)

Gatebarn synes det er volsomt gøy å bli tatt bilde av. Og enda morsomere er det når de får se bilde som ble tatt! Jeg fikk mange fine bilder av disse søte ungene!!!